It’s the 4th of June, a hot well extremely hot day in Panama City. If  I was in my normal self, in the middle of my travels I would probably be out doing sightseeing, checking out new things around town and planning my next port of stay. But that’s far from what i am really doing, I am longing home and the 7th of june can’t come fast enough. Trying to pass the time sweating, reading a chapter in my book, going on the computer.. again and again and again… playing some guitar. It might be a bad way of spending my last days in Panama, but I feel like i need it. Over the last 5 months I have been to 5 continents and 14 countries, in some way yes it is a fast trip, but in other ways it has never gone faster then I wanted it to go. Planning the next step doesn’t really have to involve the stress it sometimes brings, after awhile I learned that you just have to go with the flow, time does not stand still even though you are standing still in the middle of it.

When you come to the point in your travels where you don’t have any plans at all, you will always meet people that’s saying, “O we are going to ….”, and all you have to say to follow the flow of the world is, “cool, I’ll come too!”. It’s THAT easy! A new start or maybe the first part of a new adventure, inside the already humongous adventure that life gives. Sometimes you end up being the leading force of the world, saying to someone “I am going there, want to come?”. What I learned is that when your are at this part of the chain of events there will be people wanting to go the same way. Some becasue they think it sounds cool, some because they already planned to go there, but most just because it’s new.  Somewhere they haven’t gone … and not to mention the plan to go there is already made. EASY!

Traveling brings new depths to the view of life but if I told you what the depths was i would tell you what mine were. Not what yours would be. Because everyone has their own perception of life, everyone will in some way imagine a perfect life differently. What might be universal though is that your vision becomes wider, you can see a lot of things that you before didn’t notice in a bigger perspective.

I learned…. i tried to write this sentence many many times but nothing would suffice with the depth of what I did learn. What I can say I might have learned is that to see I have to keep my eyes open and learn from anyone, and everything the world gives me. My victories would never have been as victorious to me if I had never been in the position of failing to gain them.

I love to love, i love to be loved and most of all i love to be able to get both.

If it hadn’t been for my family, friends and loved ones life would never have been what it is.

Love life, love self, love your next of kin.

I love YOU!

To anyone that reads this: “You are special, you are great and in Gods eyes you are the most perfect human being in the world!”

Vår Guds tro…

Gud den allmektige himmelske skaper….

Hvis Gud er allmektig, hvordan kan han da tillate det onde, og hvordan kan han med det rette fordømme menneskene for deres onde gjerninger?

Sett i ett større perspektiv…
Handler mennesket utifra fri vilje, eller kommer alt fra Gud? Hvis mennesket ikke er fritt, kan det da være riktig at Gud dømmer det?
Hvis mennesket er fritt og derfor kan dlmmes av Gud, vil det da bli dømt etter et rettferdighetsprinsipp som mennesket kan forstå? Finnes det i så fall ett rettferdighetsprinsipp som bestemmer Guds handlinger, og kan da Gud bli kalt allmektig?

Ting forvirrer meg til tider, hvorfor kan ikke alt bare være lett.. men sammtidig hadde det vært så lett hadde jeg ikke kunne grublet og kost meg med det!

I Gud jeg tror gjennom kjærlighet er jeg.

Tid, hva menes egentlig med tid?

Ja, hva er tid?

Vi mennesker bruker begrepet rett som det er, enten så har vi god tid, eller dårlig tid. Begreper på noe man ikke vet helt hva er. For hvordan går det an å si at man i det hele tatt har dårlig tid, har man ikke selv retten til å bruke sin egen tid som man vil? Selvfølgelig kommer konsekvenser inn i bildet, det at man hele tiden må forholde seg til det som er rundt en. Man har ikke tid fordi man skal på jobb, ikke tid fordi ettellerannet… hvem har ikke sagt til en venn eller en kjær at man ikke har tid. Det tror jeg ikke noen kan ta på sin kappe å ikke ha sagt. Men må det være slik, når ble vi mennesker først så veldig opptatt av tid?

Selv huleboerene hadde nok ett system for å ta tiden, de så jo solen stod opp for deretter å gå ned i horisonten. Opp ned, ny dag, tid har gått. Tid, evigvarende altomspennende, uendelig, ikke til å komme utenom. Fra å være bekymret over dagene, til timene, til minuttene og nå helt ned i sekundene. Vi er som noen nikkedukker bundet av tiden, uansett hva man gjør så går den universale klokken videre. Tikk takk, fanget i tiden.

Noe hver og en oppegående person vet er at tiden den går, eller skal man si det enda mer riktig verden snurrer rundt solen, høst blir til vinter, og vår til sommer, vi utvikler oss og får alderdoms tegn(Vi blir eldre, altså tiden tærer på oss). Skummelt egentlig det med tid, stressende…. Jeg tror mange kunne hatt godt av og stresse ned litt, si til seg selv; “verdens ur tikker, hvorfor kjempe mot den strømmen man ikke kan kontrollere uansett,” la tiden komme ikke gå, så er det bare å bruke den tiden man er blitt tildelt som best man kan.

Hvis man ønsker en ting nok, tror jeg ikke det er tiden som står i veien for at man kan oppfylle den. Tiden går ikke den kommer! Du kan gjøre hva du vil, tiden er iallefall ikke den som står i veien. Bruk den bra for hvem vet hva morgendagen bringer.

Sleepy times, where thoughts run trough my head like a pair of horses on Rollerblades.  This feeling that flows in my blood like stormy waters, and fiery skies. This massive feeling of something being greater then yourself.

Well that’s some of what I feel but.. on top of it all there’s a longing a urging to be with this one person. She made my life complete, truly.

Look at it like this.. you have a big .. no astronomical puzzle that you have been working on for your entire life. Putting one puzzle there, finding out that one piece doesn’t fit where you put it, removing one, replacing one, and so on trough out your life. Over all this puzzle can be a easy child s play, or a really toilsome one that is close to impossible to solve.  Sometimes it has more  pieces, sometimes less but  all along the way you know deep in your heart that you don’t have all the pieces to finish it… EVER…

until…

one day out of the blue sky, this one person comes into your life..

This one person, brings a big box , her own box of puzzle pieces  that she has been working on for her entire life and drops it on top of your own pieces and mixes them. If I was on a difficult puzzle of my own and someone just drops a ton of pieces on my composition, my lifes work! I think I would be somewhat irritated. But what happened  when this monstrous box of puzzle pieces got dropped on mine was that I could finally see. What I could see was that in the middle of the chaos there was a beginning, a greater purpose and a future. I finally had all the pieces to finish my life s puzzle, to make it perfect.

The best part is not even having all the pieces but the fact that I don’t have to build it alone. Together as a pair the puzzle called life can be complete, it will take time and yes.. it will have some pieces that will be repositioned and maybe thrown around for some time but it has a purpose, and best of all; it has two masters that links the pieces together with Love.

I have started my puzzle together with the one I love, only time will show how it ends up.

However I know this one thing, it will always be put together with 2 minds that are linked as 1 soul.

True love, a linked soul, a pair.

Alone I walked my endless path longing, looking for you. Now that we are together we can lift mountains and reach the farthest stars.

With God as the teacher and life being the way, I can keep smiling.

SMILE cause behind the grey clouds there is always a sun. I see it .. so I know.

Karen og Markus

Engler i snøen, ett par, to like, en tanke, ett under.

Forundret, forundret over mysteriet deg. Kjærlighetens under, Guds storhet. Å vite, å ha en så sterk følelse av sannhet i seg selv og rundt den person en elsker at intet kan frarøve kjærligheten seieren.

Jeg opplevde noe utrolig på dette nye året, en gave fra Gud. Jeg fikk lov til å si jeg vet, og virkelig vite. Fra ett blikk, gjennom tanker, til ett kyss ble det kjærlighet. Fra to legemer ble det én sjel, en fullkommen sjel som lovprieser Gud for hans storhet.

Tårer renner fra kraften av kjærlighet og lykke. Gjennom kjærligheten så ser jeg gudommeligheten i min neste, min kjære. Vi er alle skapt i Guds bilde, gjennom kjærligheten får vi vist vår gudommelighet.

Til min kjære, uten deg er jeg intet, med deg er jeg alt jeg kan være. Kjærligheten skaper det trygge rom, der den andre kan bli seg selv. Du gjør meg til megselv.

Kjære Gud, du over alle, takk fordi jeg fant meg selv og min neste og ble ett i deg!

I am Markus, this is my blog.

Time goes by

November 2009
M T W T F S S
« Jun    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30